Validering av nettsider i henhold til W3C-standarder begynner - endelig - å bre om seg ute på nett. Bransjens eksperter har lenge drevet misjonerende virksomhet for disse reglene og retningslinjene for god praksis, men mange lurer nok fortsatt på hvorfor vi validerer - og hva disse reglene er.
For å begynne på begynnelsen: W3C står for "World Wide Web Consortium". Dette er et internasjonal samarbeidsorgan bestående av medlemsorganisasjoner, en egen stab og offentligheten, og som blant annet arbeider for å utvikle standarder for internett, kalt "anbefalinger" eller "W3C recommendations". Disse standardene går i grove trekk ut på hvordan syntaksen i HTML-koder skal være bygd opp på nettsteder, såvel som hvilke tagger som skal gjøre hva. Alle standarder utvikles med åpenhet som et mål; ikke-proprietære løsninger er å foretrekke for å hindre markedsfragmentasjon - og, med det, web-fragmentasjon.
Noen resultater av W3C sitt virke er blant annet at websider utviklet etter standarder for 10 år siden fortsatt fungerer like godt i dagens nettlesere, at mobiltelefoner har mulighet til å surfe et stabilt og rikt internett istedet for kun den rene teksten fra WAP-æraen, og at en standards compliant nettside vil fungere like godt på en Mac- eller Linux-maskin som på de forskjellige nettleserne til Windows. Standardene har også direkte påvirket selv giganten Microsoft, hvis siste inkarnasjoner av nettleseren Explorer - 7.0 og 8.0 - faktisk beveger seg bort fra det design- og funksjonsmessige kaoset den universelt forhatte 6.0 var ansvarlig for, og inn i W3C-land.
Et ord om Explorer: Versjon 6.0 var, og er fortsatt, en av de store hodepinene for enhver webutvikler. Da den, i motsetning til alle andre betydningsfulle browsere, ikke bare nektet å tolke HTML etter W3C-utviklede standarder, men også kastet en hel haug proprietær Explorer-unik kodetolkning ut i eteren, måtte mange websider utvikles i to separate versjoner - én for Explorer, én for alle andre. Mer erfarne utviklere lagde kronglete script for å fortelle andre nettlesere hva de skulle gjøre for å forstå den Microsoft-tilpassede nettsiden. Dette henger fortsatt igjen i dag; et utall nettsider - også til svært store bedrifter - utnytter ikke sitt fulle potensiale på grunn av at de måtte begrenses til å passe inn i Explorer 6.0 sine funksjonsrammer.
I dag er dette et problem i rask retrett. Explorer 7.0 er ikke sammenliknbar med sin forgjenger, og 8.0 skal etter alt å dømme bli nesten på høyde med de gratis alternativene Mozilla Firefox og Opera. Samtidig mister Explorer markedsandeler så det hyler - nettopp på grunn av de feil og mangler den hadde i forhold til standarder, og at dette i siste ledd gikk ut over nettleserens egne brukere som fikk en dårligere internettopplevelse. Google lanserer i disse dager en beta av Chrome, enda et gratis, standards-compliant alternativ. For noen år siden kunne en webutvikler lene seg på Explorer, referere til dens markedsandel på rundt 90%, og blåse i standarder som "irrelevante, kun for et mindretall". I dag har Explorer 6.0 under 25% av markedet, mot Firefox's nærmere 44%.
Ser vi bort fra at dagens nettlesere i større og større grad beveger seg mot full standard-compliance, og ser vi bort fra at brukere aktivt velger standard-tolkende nettlesere, kan det nevnes at søkemotorer - først og størst Google - i teorien indekserer "korrekte" nettsteder raskere og bedre. Til slutt har vi også selve grunnen til at standardene er der; nemlig raskere, sikrere, mer stabile nettsteder som fungerer på alle plattformer - nå og i fremtiden.
(For å kontrollere om en nettside validerer kan man gå inn på W3C's eget online valideringsverktøy - alt man gjør er å taste inn en adresse. Denne bloggen er det eneste området av våre sider som ikke vil valideres som XHTML 1.0 Strict - fordi Blogger-programvaren ironisk nok ikke følger W3C-standardene)
Oppdatering: Jeg kom over et innlegg publisert hos Linnea Rådgivning i 2005 som tar for seg valideringsfeil og andre mangler på norske kommunale nettsteder, og også kommenterer viktigheten av å validere. I den omtalte testen, av rundt 100 slike nettsteder, var kun 4 uten feil, og snittet lå på 157 feil per nettsted uten rammer. En rask sjekk av Sørreisa og de tilstøtende kommunene viser 142 feil i snitt - hvor Dyrøy er den eneste helt feilfri, og Målselv er verst i klassen med hele 467 feil.
Etiketter: webutvikling