Demoneye firmablogg

Statusoppdatering

2009-09-02T08:10:00.002+02:00

Jeg har vært fryktelig sløv med å blogge det siste halve året, men som det står på forsiden kan vi ikke lenger ta imot nye kunder engang (i prinsippet, uansett), så jeg kaller meg unnskyldt.

De siste månedene har jeg også flyttet driften, såvel som meg selv, til Oslo. Her er det etter alt å dømme et skrikende behov for fagfolk på web, som jo ville vært fabelaktig dersom jeg ikke hadde hatt alt for lite tid fra før av - medievitenskap er et mye mer tidkrevende studium enn jeg hadde forestilt meg.

Som det heter på nynorsk, look at the time; det var alt jeg rakk i denne omgang. Antiklimatisk? Tja. *løper videre*

IE6 mot slutten?

2009-02-24T11:43:00.003+01:00

Jeg nevnte i september hvordan Internet Explorer 6 er, og har vært, en hodepine for webutviklere i lang tid. Nå fører flere store norske nettsider, så som Finn og digi.no an i kampen for å bli kvitt dette utdaterte marerittet av en nettleser, en gang for alle. Som en kan lese på wired.com har Sverige, Australia og Indonesia fulgt etter - og selv Microsoft støtter kampanjen.

Dette er godt nytt for alle som gleder seg til det W3C omtaler som "the semantic web", hvor Internett kan fungere som et universalmedium for utveksling av data, informasjon og kunnskap, for mennesker som for maskiner. Det er enda bedre nytt for de av oss som bruker bankløsninger som per i dag kun fungerer i en Internet Explorer-variant, ettersom disse vil ha enda mindre grunnlag for ikke å migrere til ikke-proprietære løsninger (kanskje de til og med får med seg at åpne standarder er billigere å utvikle for).

Men krigen mot Internet Explorer kan ikke først og fremst vinnes av de leverer webtjenester, eller de som er spesielt interesserte i webteknologi, åpne standarder, eller bare liker å prøve nye nettlesere fra tid til annen. Disse kan alltids gi et dytt i en bedre retning, men de som må nås er de tilfeldige brukerne, folk som ikke har den dypeste tekniske innsikten i hvordan alt henger sammen - folk flest, som er godt fornøyde så lenge ting bare fungerer.

For å nå disse er det viktig at mainstream-media plukker opp hele saken, som blant annet Dagbladet har gjort, og formidler det på en "ikke-nerdete" måte; med menneskelige ord og vendinger fremfor tekniske uttrykk og begreper. Og gjerne i papirutgavene sine.

Avslutningsvis vil jeg be alle som lurer på hva dette egentlig dreier seg om lese bloggen til Anders Brenna, nettsjef i Teknisk Ukeblad. Han beskriver det som har skjedd på en god, informativ og utfyllende måte; som får dette innlegget til å se mer ut som "støy".

Pent og pyntelig

2009-01-27T11:32:00.002+01:00

Det er lite tid til å skrive i denne bloggen om dagen, men jeg ville peke på nytt til Hurtigruten.no, som siden forrige innlegg har fått et alvorlig ansiktsløft. Det er lett å finne frem til det en ønsker, og oversikten over skipene - med en egen infoside for hvert skip - er ett eksempel på en veldig fin funksjon som kom fullstendig bort i forrige inkarnasjon av nettsidene (om den i det hele tatt var der). Det er godt å se god webdesign hos en av landsdelens viktigste selskaper nok en gang.

Kaos i linjer

2008-11-10T13:32:00.012+01:00

Hurtigruten lanserte nye nettsider for i dag én uke siden, og for å være helt ærlig: Alt jeg klarer å lure på er om webdesignerne har hørt om linjaler.

Jeg hadde tenkt å skrive et veldig langt og frustrert innlegg om viktigheten av tydelige hovedlinjer i et webdesign for at folk skal kunne finne informasjon raskt, enkelt og uten å måtte lure et øyeblikk på hvor de skal - ikke de symbolske "linjene", men de faktiske visuelle sådanne - samt at folk flest ikke bruker 24-tommers widescreen-skjermer på høykant når de surfer nettet.

Så kom jeg på et ordtak om at et bilde sier mer enn tusen ord, og presenterer heller hurtigruten.no sin forside med viktige linjer markert i grønt:

Til sammenlikning, SAS sin forside med samme merking:

Etter mitt hode er sistnevnte en hel studie i god design i forhold. Mens SAS sine nettsider har 10 vertikale linjer dersom en ser strengt på det, blir antallet nesten tredoblet hos Hurtigruten. De horisontale orker jeg ikke engang telle.

Hva som har gått galt for Hurtigruten skal jeg ikke spekulere så mye i, men min første reaksjon er at en her har en webutvikler blitt satt til å gjøre en webdesigner sine oppgaver. For øvrig vil jeg ønske Hurtigruten lykke til med sin nye, "freshe" webløsning; de kan komme til å trenge det.

PS: Som et kjapt addendum, og for å følge opp tidligere poster om validering: Jeg finner det litt urovekkende at et stort selskap som Hurtigruten lanserer splitter nye nettsider hvor Doctype er 1.0 Transitional fremfor Strict, og at det likevel er et tyvetalls valideringsfeil på flere av undersidene - samt 29 CSS-feil.

Om innhold på nettsider

2008-10-25T15:10:00.003+02:00

Det finnes en uhorvelig mengde ressurser for vordende (såvel som veletablerte) webdesignere og webutviklere ute på internett, enkelte bedre enn andre. A List Apart bør ikke være ukjent for noen som driver med web-produksjon; nettstedet inneholder i skrivende stund 357 artikler innen temaet "koding", og 151 innen temaet "design".

Mer interessant her til lands er de knappe 44 artiklene innen temaet "innhold". Her diskuteres ikke så mye de tekniske aspektene ved en nettside som de psykologiske aspektene ved både brukere og utviklere; hensyn som overses fullstendig blant det store flertallet webutviklere i Norge - nemlig de som driver på hobbybasis. Dette er i sin tur kanskje grunnen til at svært mange norske websider, selv når de nå i de siste par årene endelig har begynt å se bra ut, fortsatt ligger langt under middels når det kommer til innhold. Det hjelper nemlig lite med flashy, fin og imponerende innpakning når man ikke tar noen slags hensyn til målgruppe, kommunikasjon eller hva man faktisk ønsker å oppnå med de nye, ofte kostbare nettsidene sine.

Hvorfor validere?

2008-09-05T09:54:00.004+02:00

Validering av nettsider i henhold til W3C-standarder begynner - endelig - å bre om seg ute på nett. Bransjens eksperter har lenge drevet misjonerende virksomhet for disse reglene og retningslinjene for god praksis, men mange lurer nok fortsatt på hvorfor vi validerer - og hva disse reglene er.

For å begynne på begynnelsen: W3C står for "World Wide Web Consortium". Dette er et internasjonal samarbeidsorgan bestående av medlemsorganisasjoner, en egen stab og offentligheten, og som blant annet arbeider for å utvikle standarder for internett, kalt "anbefalinger" eller "W3C recommendations". Disse standardene går i grove trekk ut på hvordan syntaksen i HTML-koder skal være bygd opp på nettsteder, såvel som hvilke tagger som skal gjøre hva. Alle standarder utvikles med åpenhet som et mål; ikke-proprietære løsninger er å foretrekke for å hindre markedsfragmentasjon - og, med det, web-fragmentasjon.

Noen resultater av W3C sitt virke er blant annet at websider utviklet etter standarder for 10 år siden fortsatt fungerer like godt i dagens nettlesere, at mobiltelefoner har mulighet til å surfe et stabilt og rikt internett istedet for kun den rene teksten fra WAP-æraen, og at en standards compliant nettside vil fungere like godt på en Mac- eller Linux-maskin som på de forskjellige nettleserne til Windows. Standardene har også direkte påvirket selv giganten Microsoft, hvis siste inkarnasjoner av nettleseren Explorer - 7.0 og 8.0 - faktisk beveger seg bort fra det design- og funksjonsmessige kaoset den universelt forhatte 6.0 var ansvarlig for, og inn i W3C-land.

Et ord om Explorer: Versjon 6.0 var, og er fortsatt, en av de store hodepinene for enhver webutvikler. Da den, i motsetning til alle andre betydningsfulle browsere, ikke bare nektet å tolke HTML etter W3C-utviklede standarder, men også kastet en hel haug proprietær Explorer-unik kodetolkning ut i eteren, måtte mange websider utvikles i to separate versjoner - én for Explorer, én for alle andre. Mer erfarne utviklere lagde kronglete script for å fortelle andre nettlesere hva de skulle gjøre for å forstå den Microsoft-tilpassede nettsiden. Dette henger fortsatt igjen i dag; et utall nettsider - også til svært store bedrifter - utnytter ikke sitt fulle potensiale på grunn av at de måtte begrenses til å passe inn i Explorer 6.0 sine funksjonsrammer.

I dag er dette et problem i rask retrett. Explorer 7.0 er ikke sammenliknbar med sin forgjenger, og 8.0 skal etter alt å dømme bli nesten på høyde med de gratis alternativene Mozilla Firefox og Opera. Samtidig mister Explorer markedsandeler så det hyler - nettopp på grunn av de feil og mangler den hadde i forhold til standarder, og at dette i siste ledd gikk ut over nettleserens egne brukere som fikk en dårligere internettopplevelse. Google lanserer i disse dager en beta av Chrome, enda et gratis, standards-compliant alternativ. For noen år siden kunne en webutvikler lene seg på Explorer, referere til dens markedsandel på rundt 90%, og blåse i standarder som "irrelevante, kun for et mindretall". I dag har Explorer 6.0 under 25% av markedet, mot Firefox's nærmere 44%.

Ser vi bort fra at dagens nettlesere i større og større grad beveger seg mot full standard-compliance, og ser vi bort fra at brukere aktivt velger standard-tolkende nettlesere, kan det nevnes at søkemotorer - først og størst Google - i teorien indekserer "korrekte" nettsteder raskere og bedre. Til slutt har vi også selve grunnen til at standardene er der; nemlig raskere, sikrere, mer stabile nettsteder som fungerer på alle plattformer - nå og i fremtiden.

(For å kontrollere om en nettside validerer kan man gå inn på W3C's eget online valideringsverktøy - alt man gjør er å taste inn en adresse. Denne bloggen er det eneste området av våre sider som ikke vil valideres som XHTML 1.0 Strict - fordi Blogger-programvaren ironisk nok ikke følger W3C-standardene)

Oppdatering: Jeg kom over et innlegg publisert hos Linnea Rådgivning i 2005 som tar for seg valideringsfeil og andre mangler på norske kommunale nettsteder, og også kommenterer viktigheten av å validere. I den omtalte testen, av rundt 100 slike nettsteder, var kun 4 uten feil, og snittet lå på 157 feil per nettsted uten rammer. En rask sjekk av Sørreisa og de tilstøtende kommunene viser 142 feil i snitt - hvor Dyrøy er den eneste helt feilfri, og Målselv er verst i klassen med hele 467 feil.

Søkemotoroptimalisering som det burde være

2008-08-12T09:51:00.001+02:00

På nettstedet synlighet.no kjøres en del interessante artikler, blant annet en som omhandler hvordan man oppnår bedre resultater ved bruk av internett som salgskanal. I korthet dreier det seg om at kvalitet danker ut kvantitet, på nett som i alle andre kanaler - og at synlighet og toppplassering i de store søkemotorene hjelper lite dersom innholdet ikke er så godt som kunden forventer. Dette gir mening - når man søker etter en tjeneste ønsker man å få et mest mulig relevant resultat først. Dersom siden man klikker seg inn på ikke klarer å innfri forventningene vil den potensielle kunden om noe få et dårlig inntrykk og en negativ holdning til eierne av denne siden.

Å sammenlikne internett med den virkelige verden er sånn sett ikke så dumt. Dersom du klistrer opp reklame for sportsbiler og øl i vinduene på klesbutikken din, med det håp at noen av de øltørste bilentusiastene plutselig skal få lyst på nye klær så snart de er innenfor døra, vil du høste som du sår. Du kan ha så flotte klær du bare vil, men det hjelper lite om du ikke tiltrekker deg de som befinner seg i målgruppen for slikt.

Hva er en logo?

2008-08-04T10:30:00.002+02:00

Ordet "logo" kommer av gresk, og kombinasjonene "logotypos" eller "logogram". Begge betyr, grovt oversatt, "det skrevne ord". En logo er gjerne delt i to hoveddeler; et ideogram - det de fleste gjerne tenker på når de snakker om logoer - og en logotype, som er skrifttypen satt til ideogrammet.

Men hva er en logo, og hva er vitsen med å ha en? Hvorfor betale i dyre dommer for å få utviklet en egen, unik logo når en "like gjerne kan bruke et hvilket som helst pent bilde"? Er det ikke nok å ha en flink tegner for å skaffe seg en fullverdig logo?

En logo er en viktig komponent av eierens ansikt utad. En god logo forteller hva eieren driver med, hvilke verdier og visjoner eieren har, og hvorfor eventuelle kunder skal foretrekke nettopp denne leverandøren fremfor noen andre. Den er også unik, så eieren ikke blir forvekslet med noen andre, og den er enkel - slik at alle som ser den vil huske hvor de har sett den før. En god logo legger også en del ansvar på eieren - en skal leve opp til de assosiasjoner logoen gir, og en bør sørge for at ingen assosierer den med f.eks. dårlig service og svake produkter.

En god logo er, kort sagt, en liten avhandling i markedskommunikasjon på egen hånd.

Det er likevel ikke nok å bare ha en knallgod logo og en fabelaktig grafisk profil. Nike har en av de mest kjente logoer i verden, men tross at denne er enkel, stilren, og kommuniserer godt ville den aldri blitt så verdifull om ikke for de uante summer selskapet har puttet i å vise den frem.

Vitsen med å ha en logo er å vise hvem man er, og hva man står for. Dersom det mest passende for den aktuelle kunden er å ha et pent bilde som logo, så for all del - men dette burde i så fall, som alt annet relatert til profilutvikling, være en bevisst avgjørelse fra eierens side.

Informasjonsdesign

2008-07-24T16:10:00.000+02:00

Som tidligere nevnt: Internett handler om kommunikasjon. At de fleste store nettsider har lagt store ressurser i å ha et "pent" design er en ren konsekvens av dette - siden god design kommuniserer godt. Informasjonsdesign.no er en nettside som virkelig har tatt tak i dette, og inneholder mye godt stoff rundt kunnskapsvisualisering og god design, både for web og print.
Blant annet kan artikkelen Smak og behag bør absolutt diskuteres anbefales, både for fagfolk innen kreativ bransje og alle som vurderer å skaffe seg en designer.

Er all reklame god reklame?

2008-07-22T19:27:00.006+02:00

Jeg har i det siste kommet over en rekke interessante blogger og nettsider som tar for seg dårlig praksis hos diverse tjenesteytere på nett - hovedsakelig innen webdesign og -utvikling. Et eksempel på dette er Webkommunikasjon sin firmablogg. Her får blant annet et forsikringsselskap kritikk for lite engasjerende bruk av interaktiv film, og et plateselskap får på pukkelen for ekstremt lav brukervennlighet med tanke på nyhetsbrev-innmelding - såvel som svak koding. Vel er det fortjent i begge tilfeller, men er det formålstjenlig å nevne aktørene det gjelder ved navn? Det kommer an på hva formålet er.

SEO SPAM Cops er en gruppe som jobber for å straffe useriøse SEO-aktører av typen som bruker "skitne triks" for å gi sine kunder bedre plassering på f.eks. Google. I prosessen nevner de flere slike aktører, samt flere (om ikke alle) av kundene deres. Er dette formålstjenlig? Igjen kommer det an på hva formålet er.

I det første tilfellet er en del av formålet å kritisere feil bruk av diverse virkemidler for nettkommunikasjon. Aktørene som nevnes - og, mer relevant, disses leverandører av web-materiell - får negativ omtale for ikke å ha tenkt seg godt nok om, og det stilles spørsmål ved en del utbredte trender på nett. Aktørene har dermed ikke gjort noe galt som sådan, men folk vil like fullt gjerne selv se nevnte interaktive filmer for å se om de virkelig er så lite engasjerende, eller forsøke å melde seg på nyhetsbrevet for å se om det ikke er brukervennlig. At de det gjelder nevnes ved navn fører da til mer trafikk, og potensielt flere kunder til disse - og med litt flaks leser de kanskje kritikken selv, innser sine feil, og tar grep for å rette opp i disse.

I det andre tilfellet er derimot formålet å sette fokus på nettets "skurker", aktører som bevisst går inn for å manipulere søkemotorenes funksjonalitet til sine kunders fordel, men til resten av nettets brukeres potensielle ulempe - og som etter alt å dømme tjener grovt på dette. Når en ser på hvor store kunder enkelte av disse aktørene har kan en spørre seg om ikke denne negative omtalen tjener som en referanse som i sin tur - igjen - kan gi økt trafikk, og flere kunder, til aktørene det gjelder. Et annet spørsmål er om det er flere som vil mene praksisen er håpløst umoralsk, og dermed sky unna både aktørene og de nevnte kundene deres, enn det er som øyner en mulighet for å komme seg litt raskere opp og frem.

Uansett hva som er formålet med kritikken fører det til større oppmerksomhet rundt den eller de som blir kritisert, og det gamle ordtaket om at all reklame er god reklame kommer i alle fall delvis til sin rett. Internett handler om kommunikasjon først og fremst, og selv om de nevnte eksemplene i høyeste grad kommuniserer sine budskap på en god måte bør mange kanskje tenke litt mer på hva de ønsker å kommunisere.